Historisk høyt sykefravær med luftveisinfeksjoner under covid-19 pandemien

Smittsomme luftveisinfeksjoner har lengre vært en av de viktigste årsakene til det kortvarige sykefraværet. For arbeidsgivere er fravær med luftveisinfeksjoner en stor kostnad – alt korttidsfravær under 16 dager dekkes direkte av bedriftene.

I årene før pandemien lå det legemeldte sykefraværet med luftveislidelser stabilt på rundt 1,3 millioner tapte dagsverk – omtrent 7–8 prosent av alt sykefravær. Men i 2020 endret dette seg. Et nytt virus fra Kina spredte seg raskt og det nådde Norge i februar. WHO erklærte at vi hadde en global pandemi, og den 12. mars ble det norske samfunnet stengt ned.

Under koronapandemien ble det en markant økning i legemeldt sykefravær med sykdommer i luftveiene – særlig i 2022 da en fjernet smitteverntiltakene og omikron-varianten spredte seg. I 2022 var det over 2,4 millioner tapte dagsverk på grunn av covid 19 smitte (figur 1). Til sammenligning går det tapt rundt 250 000 dagsverk på grunn av influensa ett vanlig år.

Toppen med sykefravær knyttet til luftveisinfeksjoner i 2022 var historisk høy, og langt høyere enn toppen under svineinfluensa-pandemien i 2009. I rapporter om omikronsmitten betegnes det som en blanding av en vanlig forkjølelse og influensa. Omikron viste seg å gi lite alvorlig akutt sykdom, men var meget smittsomt og medførte mange og som oftest korte fravær. Senere forskning har vist at også «mild» omikron-infeksjon medførte høyere risiko for long covid plager som hukommelseproblem, hjernetåke og utmattelse (Caspersen mfl. 2025).

Nedgang i luftveisinfeksjoner 2024 – men klart høyere enn før pandemien

Det legemeldte sykefraværet med luftveislidelser sank noe fra 2023 til 2024, men var fortsatt klart over det som var vanlig før koronapandemien. Det er smittsomme luftveisinfeksjoner som har økt med omtrent 45 % fra 2019 til 2024, mens sykefraværet knyttet til andre luftveislidelser som KOLS og astma er nå på samme nivå som i 2019 (figur 2). Sykefravær med influensa falt betydelig i pandemiårene, noe som kan forklares med de omfattende smitteverntiltakene. I 2023 og 2024 var sykefraværet med influensa tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien.

Sykdommer i luftveiene er en sammensatt gruppe diagnoser. Gruppen består både av ulike smittsomme luftveissykdommer, som influensa, og av ulike ikke-smittsomme sykdommer og kroniske lidelser som rammer luftveiene. Mesteparten av sykefraværet i denne gruppen er knyttet til de smittsomme luftveissykdommene, som rammer mange arbeidstakere hvert år.

Sykefraværet med covid 19 falt kraftig i 2024 – men kan være skjult i andre diagnoser

Under pandemien ble det utbygd et omfattende testregime for covid 19. Etter hvert ble det også distribuert gratis hjemmetester som folk ble oppfordret til å teste seg med hvis de fikk symptomer på covid-19. For 2020 til 2022 er det derfor trolig en god oversikt over hvor mye av sykefraværet som skyldes påvist covid-19. Deretter har vi gradvis mistet oversikten.

I 2024 var det lite sykefravær som er registrert som covid-19 infeksjon (figur 1). Samtidig ser vi at sykefraværet med akutt øvre luftveisinfeksjon var langt høyere enn før pandemien. Det er grunn til å tro at det nå skjuler seg en del covid-19 smitte i diagnosen akutt øvre luftveisinfeksjon. Antallet tapte dagsverk med denne diagnosen gikk litt ned fra 2023 til 2024, men var fortsatt hele 60 prosent høyere i 2024 enn i 2019.

Sykefraværet med luftveislidelser falt for alle aldersgrupper fra 2023 til 2024

Det var en generell nedgang i smittsomme luftveislidelser fra 2023 til 2024 på tvers av aldersgrupper (figur 3). Men sammenligner vi med 2019 er sykefraværet med luftveislidelser høyere alle aldersgrupper med unntak av for de eldste over 60 år. Økningen har vært størst for aldersgruppene fra 20-49 år. En forklaring på dette kan være at disse gruppene er mer utsatt for smitte. En mulig forklaring er at de yngste er tettere på større grupper jevnaldrende. De jobber også oftere i serviceyrker der de kan bli smittet på jobb. Mens de mellom 30-49 år oftere blir syke fordi de blir smittet av hjemmeboende barn, som på sin side er blitt smittet i barnehagen eller på skolen. Blant arbeidstakere over 50 år er det et større innslag av ikke-smittsomme luftveislidelser, som kols og lungekreft. Dette bidrar til høyere sykefravær med luftveislidelser blant arbeidstakerne over 55 år.